Løperkne (IlioTibialBandsSyndrom - ITBS)
Løperkne gir smerter på utsiden av kneet og er en overbelastningsskade i bindevevshinnen, benhinnen eller slimposen som oppstår primært ved løping eller hoppidretter. Hvile fra aktivitet, alternativ trening og uttøying pleier å hjelpe for å bli kvitt smertene.
Det oppstår friksjon når bindevevet glir frem og tilbake over et utskudd på lårbenet i trettifem graders vinkel. Overbelaster man her, oppstår det irritasjon i bindevevet, irritasjon og betennelse i mykdelene under bindevevet samt betennelse i benhinnen som ligger over knuten og dette gir opphav til smertene.
Belastningen øker for løpere som ikke holder hoftene horisontalt stabile under løpingen og også for de som løper med økt hofte-benvinkel.
Personer som rammes av løperkne, er særlig løpere, syklister og utøvere av andre utholdenhetsidretter. Man får løperkne av hard trening med mye løping i bakker og trapper. Det finnes også en økt risiko for løperkne hvis du har høye eller lave fotbuer, overpronasjon, ben med ulike lengder, ujevn muskulatur og løpestil.
Symptomer
Smertene lokaliseres over kneleddets utside, hele lårets utside eller strålende ned i leggen. Smertene merkes av først etter en stund i treningsøkten ved mildere besvær, men vedvarer etter trening ved større besvær. Smertene forsvinner som oftest etter noen dager, men kommer tilbake når man gjenopptar treningen. Man kan bli nødt til å avbryte treningsøkten på grunn av at smertene blir for store og iblant oppstår det en hevelse i bindevevet på utsiden av kneet.
Behandling
For opptil 94 % av alle rammede fungerer det bra med ikke-kirurgisk behandling, f.eks. hvile, uttøying og fysioterapi. I visse tilfeller kan det være påkrevd med en kortisoninjeksjon og i sjeldne tilfeller kreves det en operasjon der man forlenger bindevevet.
Som oftest begynner man med å korrigere en feilstilt fot, ankel og legg ved å lage ortopediske skoinnlegg. Skaden anses å være vanligere hos løpere med visse løpestiler og da kan en løpeanalyse med løpeteknikktrening hjelpe.
Helsevesenet kan tilby massasje med tøying av det lange bindevevspartiet på lårets utside, støtbølgebehandling og kortisoninjeksjonsbehandling.
Hva kan jeg gjøre selv?
Med hvile fra den aktiviteten som forårsaker smertene, kan du prøve å få bukt med skaden på egen hånd. Du bør ikke kutte ut all trening, men i stedet endre treningsrutiner eller treningsform og unngå trening i terrenget. Det er viktig å tøye ut det lange bindevevspartiet på lårets utside etter trening!
Ta kontakt med lege og/eller fysioterapeut hvis smertene ikke forsvinner av seg selv.
Hvordan kan jeg forebygge løperkne?
Mange faktorer spiller inn, men det viktigste er å se over hvor mye du trener og hvor raskt du øker doseringen på treningen. Jo langsommere, desto mindre risiko for å bli rammet. God muskelbalanse og uttøying av benets underside er viktig.
Løpeteknikk har også stor betydning og kan studeres gjennom en løpeanalyse som indikerer om du må korrigere løpestilen din. Du bør også sjekke løpeskoene dine og eventuelle innlegg for å se om de kompenserer for eventuell stor overpronasjon, spesielt høye eller lave fotbuer samt for ben med ulike lengder.
Referanser
- Richard Ellis, Wayne Hing, Duncan Reid. Iliotibial band friction syndrome - A systemeatic review.
- Razib Khaund, Sharon H Flynn. Iliotibal Band Syndrome: A Common Source of Knee Pain. American Family Physician.
- Nemeth WC, Sanders BL. The lateral synovial recess of the knee: anatomy and role in chronic Iliotibial band friction syndrome. Arthroscopy.
- Ombregt, Bisschop og J. ter Veer. A system of Orthopaedic Medicine, second edition. 2003.
- Roald Bahr og Sverre Mæhlum. Idrettsskader. Gazette bok, 2002.
Informasjonen på knasmarta.se verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på knasmarta.se bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.