Korsbåndsskade

Det finnes to korsbånd i kneet, et fremre og et bakre korsbånd. Sammen med menisken, ytre ligamenter og muskler bidrar de til å sikre stabiliteten i kneet.

River man av fremre korsbånd, blir kneet ustabilt og da kan skinnebenet gli fremover i forhold til lårbenet. Ustabilitet merker man i forbindelse med vridende bevegelser ved sport, men i visse tilfeller også ved vanlige daglige aktiviteter. Skader på det fremre korsbåndet er vanligere blant jenter enn blant gutter. Skaden oppstår ofte i forbindelse med lagsport.

River man av det bakre korsbåndet, glir kneet bakover i forhold til lårbenet. Denne skaden er mye mer uvanlig enn en ruptur i det fremre korsbåndet. For å ødelegge det bakre korsbåndet kreves det ofte en alvorligere skade/ulykke, f.eks. en trafikkulykke.

Skader på det fremre korsbåndet inntreffer vanligvis i forbindelse med sport, f.eks. i en situasjon der leggen er fast i forhold til lårbenet. Det er vanlig ved f.eks. en fotballtakling der spilleren går inn i utfordringer med bøyd ben, i håndball eller ved en vridning av kneet i forbindelse med badminton eller skisport. I slike situasjoner er det også risiko for skader på menisken eller ligamenter i kneet.

For å få diagnosen bekreftet og utrede hvor omfattende skaden er, foretar man en MR-undersøkelse (magnetresonanstomografiundersøkelse) av kneet. Den endelige diagnosen stilles etter en undersøkelse der man ser inn i kneleddet via et endoskop som føres inn i kneet (artroskopi).

Ettersom det i mange tilfeller også finnes andre skader i kneet, er det viktig at også disse skadene diagnostiseres og tas med i vurderingen av egnet behandling.

Symptomer

Korsbåndsskader skjer som oftest ved en kraftig vridning i kneet, foten står fast og kneet vris inn mot midten. Det er også vanlig i såkalt fullkontaktsport.

Smerte og hevelse oppstår umiddelbart ved akutt skade. Som oftest er smerten så plagsom at det er umulig å bevege eller belaste kneet som også blir ustabilt.

Kneet ditt bli aldri det samme etter en korsbåndsskade. Skadene blir i større eller mindre grad bestående. Det oppleves ofte som en følelse av et glipp eller mangel på kontroll av kneet. Tidligere opererte man alltid en person med avrevet korsbånd, men i dag finnes det mange som lever med en korsbåndsskade og ikke har gjennomgått kirurgi.

For en del som rammes, kan en fremre korsbåndsskade forårsake en kronisk ustødighet. Som regel skyldes dette en tidligere korsbåndsskade som ikke er behandlet eller leget. Dette oppleves som at kneet ofte "gir etter". Smertene er vanligvis ikke så sterke ved denne typen skade.

Behandling

Umiddelbart etter skade kreves det førstehjelp for å begrense skadens omfang og gi smertelindring.

Førstehjelp på skadestedet - bruk RICE-prinsippet

  • R - Hold benet i ro (Rest).
  • I - Kjøl ned det skadde området (Ice)
  • C - Legg trykkbandasje rundt det skadde området (Compression)
  • E - Hold benet høyt (Elevated)

Operasjon eller ikke?

Hvis en lege eller fysioterapeut kan dra leggen unormalt langt frem i forhold til låret, er det stor sannsynlighet for at det handler om en fremre korsbåndsskade. Tidligere tilbød man operasjon til yngre personer samt til personer med fysisk krevende yrker, f.eks. eliteidrettsutøvere og håndverkere. Operasjon er den eneste måten å erstatte et avrevet korsbånd på, men alle pasienter behøver ikke opereres.

Vil man fortsette med fullkontaktsport eller annen sport eller yrker som stiller store krav til kneet, anbefales operasjon. Vil man bare kunne fungere i dagliglivet og ha bra kontroll på knærne, kan man unngå operasjon. Uansett så kreves det en lang og grundig rehabilitering.

Det er viktig å bygge opp muskelstyrken og få kontroll på kneet igjen. Det gjør du med styrketrening og mye balanse- og koordinasjonstrening. Rehabilitering av korsbåndet tar cirka et år, men det kan også ta lengre tid hvis det oppstår andre problemer underveis. Har du tenkt å gå tilbake til en krevende idrett, kommer det til å ta mer enn et år før du er tilbake.

Hva kan jeg gjøre selv?

Førstehjelp på skadestedet - bruk RICE-prinsippet

  • R - Hold benet i ro (Rest).
  • I - Kjøl ned det skadde området (Ice)
  • C - Legg trykkbandasje rundt det skadde området (Compression)
  • E - Hold benet høyt (Elevated)

Kontakt lege for diagnose eller fysioterapeut for å få hjelp med et rehabiliteringsprogram. Det finnes spesielt utviklede treningsprogrammer som skal minske risikoen for korsbåndsskader. Treningsprogrammene fokuserer på styrketrening og balanseøvinger.

Få hjelp med å skaffe en passende knebeskytter/ortose.

Slik beskytter 4-punktsortosen fra DonJoy et kne med ACL-ruptur

Personer med ACL-ruptur i kneet har en anterolateral ustabilitet som gjør at kneet "gir etter".

Det er veldig vanskelig å prøve direkte å "avrotere" og kontrollere ustabiliteten i et kne med ACL-ruptur.

Derfor stabiliserer ligamentortosene fra DJO™ kneet indirekte gjennom den biomekaniske 4-punktsutformingen.

4-punktssystemet er klinisk bevist den mest effektive løsningen for å forhindre en fremoverrettet forflytning av skinnebenet.

Ved på en effektiv måte å redusere eller forhindre en fremoverrettet forflytning av skinnebenet unngår eller reduserer 4-punktsortosen indirekte den anterolaterale ustabiliteten (endorotasjon) i kneet med ACL-ruptur, noe som gjør at man får stabiliteten tilbake.

Informasjonen på knasmarta.se verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på knasmarta.se bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.